Stopper feil før de blir driftsstans: – Investering i sikkerhet
Strømmen i industriparken skal ikke merkes. Den skal bare være der. Hele tiden.
I 2025 ligger oppetiden hos Svabo Industrinett på 99,9965 prosent. Det er ikke tilfeldig. Det er resultatet av systematisk arbeid med vedlikehold. Hver uke, hele året.
– Vedlikehold er investering i driftssikkerhet i framtida, sier Marte Wea, prosjektleder og teamleder for vedlikehold i Svabo Industrinett.
Det høres enkelt ut. I praksis betyr det struktur, teknologi, tydelig ansvar og mange arbeidstimer ute i anleggene.
Ser det før det blir en feil
Driftsingeniør og DLE-fagansvarlig Espen Moe viser fram noe av verktøyet de bruker i det daglige arbeidet: termisk kamera og akustisk kamera.
– Når man får temperatur i et elektrisk anlegg, så tyder det på at noe er feil, forklarer han.
Det er ikke nødvendigvis temperaturen i seg selv som er problemet.
– Noen anlegg skal ha litt temperatur. Men hvis like komponenter har forskjellig temperatur, da vet vi at noe ikke stemmer.
Med termisk kamera kan de kontrollere anleggene på avstand. I flere rom står det nå online-kamera som logger kontinuerlig.
– Hvis temperaturen går over en viss verdi, får vi varsel. Da kan vi følge utviklingen og planlegge tiltak før det blir en feil, sier han.
Akustisk kamera tar dem enda et steg tidligere i feilutviklingen.
– Det første som skjer i en elektrisk feil, det er lyd. Det kommer alltid en lyd, sier Moe.
Problemet er at lyden ofte ligger utenfor det mennesket kan høre.
– Da kan vi visualisere lyden og finne frekvenser som ikke skal være der. Noen anlegg skal være helt stille. Hvis det er lyd, så er det et tegn.
Svabo var blant de første i Norge til å ta i bruk akustisk kamera allerede i 2020.
– Vi har oppdaget feil på nytt utstyr som vi ellers aldri ville funnet. Det er lyd der det ikke skal være lyd, sier han.
Resultatet er at feil stoppes før de blir varme og før de utvikler seg til driftsstans.
En hel arbeidsdag – hver uke
Teknologi er én del av bildet. Rutiner er den andre.
– Ukentlig har vi montører som går inspeksjonsrunder. Det tar en hel arbeidsdag for en montør, sier Wea.
Rundene gjennomføres etter faste skjema. Avvik registreres og følges opp.
– Vi bruker veldig mye tid på vedlikehold. Det er en bevisst prioritering, sier hun.
I tillegg kommer planlagte, årlige aktiviteter. Blant annet bryterevisjon av høyspentanleggene og gjennomgang av bygningsmasse. En av de mer omfattende øvelsene er skarp test av nødaggregatene i Svabo transformatorstasjon, som gjøres annet hvert år.
– Det vil si at vi faktisk kobler ut hele stasjonen og ser at batterianlegget tar over de mest kritiske prosessene, forklarer Wea.
Deretter startes dieselaggregatet som skal forsyne transformatorstasjonen med strøm ved et eventuelt brudd.
– Etter testen lager vi en aksjonsliste over det som må forbedres til neste gang, sier hun.
Planlagt – ikke panikk
Svabo jobber både reaktivt og forebyggende. I tillegg ser de nå på sensorstyrt, tilstandsbasert vedlikehold.
– Vi måler spesifikke komponenter i anleggene. Ser vi tegn til slitasje eller svikt, bytter vi ut før det blir nedetid, sier Wea.
Målet er å kunne planlegge tiltak når det passer, ikke når det haster.
– Det passer aldri med feil og havari, sier hun.
Samtidig er beredskapen på plass.
– Vi har mye fokus på reparasjonsberedskap. Og vi har et lag med svært dyktige montører som leverer høy kvalitet hver eneste dag. Også når det oppstår krevende situasjoner, sier hun.
Selv med godt vedlikehold kan det oppstå feil.
– Uansett hvor mye vedlikehold du har, så kan det skje ting, som ikke kan forutsees, sier hun.
Tydeligere ansvar – sterkere organisasjon
Tidligere lå vedlikeholdsansvaret i stor grad hos én person. Etter etableringen av teamene i organisasjonen er ansvaret mer fordelt.
– Vi har hele tiden hatt vedlikehold, men nå har vi fått et mer spisset fokus og tydeligere ansvarsfordeling, sier Wea.
Det gjennomføres kvartalsvise vedlikeholdsmøter der åpne avvik gjennomgås og nye behov vurderes.
– Hvis bare én person kan gjøre en jobb, blir man sårbar. Det at flere kjenner rutinene og systemene gjør oss mer robuste, sier hun.
Samarbeidet mellom montører, ingeniører og prosjektmiljøet trekkes fram som en styrke.
– Vi jobber mye med samarbeid. Det gjør at vi kan utfylle hverandre og avdekke ting tidligere, sier hun.
Resultatet merkes – nettopp fordi det ikke merkes
99,9965 prosent oppetid i 2025 er et konkret resultat av dette arbeidet.
Bak tallet ligger ukentlige inspeksjoner, årlige revisjoner, skarpe tester, ny teknologi og en organisasjon som har valgt å prioritere vedlikehold.
– Det handler om å fange opp problemer før de egentlig har blitt et problem, sier Wea.
Og kanskje er det nettopp derfor strømmen i industriparken stort sett bare er der.
Hele tiden.
Halvor Heyerdahlsvei 45, 8626 Mo i Rana
Org.nr: 921 025 610